Hjem Bergensantikvariatet
 
Tlf. 95 05 73 79 - post@bergensantikvariatet.no
Emner
1800-tallsbøker
Antologier
Arkitektur
Barne- og ungdomsbøker
Bergensiana
Biografi og memoarer
Bøker på salg
Dedikasjonseksemplarer
Essays og artikler
Eventyr og folkeminne
Film, teater, dans
Filosofi
Fotografi og film
Friluftsliv
Gavetips
Geografi og reiser
Historie
Hobby og håndverk
Humor
Håndbøker og oppslagsverk
Illustrerte bøker
Jordbruk, skogbruk, hagestell
Julebøker
Juridisk litteratur
Kart og kartbøker
Kongehus
Krim og spenning
Kunst og kunsthåndverk
Litteratur- og bokhistorie
Lokalhistorie og topografi
Lyrikk
Lyrikk
Maritim litteratur
Mat og drikke
Media
Medisin og helse
Militaria
Musikk
Naturvitenskap
Norrønt og saga
Norsk skjønnlitteratur
Nynorsk litteratur
Næringsliv og næringslivshistorie
Organisasjons- og institusjonshistorie
Oversatt skjønnlitteratur
Pedagogikk, skolehistorie, skolebøker
Polarlitteratur
Psykologi, parapsykologi
Religion og teologi
Samferdsel
Samfunn, politikk og debatt
Skjønnlitteratur på andre språk
Skuespill
Slekts- og personalhistorie
Spill og leker
Sport
Språk og ordbøker
Tegneserier
Teknikk
Tidsskrifter og blader
Varia
Verker og serier
Årbøker

Et nettsted fra
Open Concept SA / Intuitive Design


Sorter på:
Titler pr side:
 
Viser 1 til 1 av 1

Sveen, Dag

Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk. Norsk treskjæring 1849-1879.  Oslo 2004.
Kr. 220,-

8vo. Orig. bd. med vareomslag. Ny. 291 s. + 64 billedplansjer. (Før kr. 368,-). Baksidetekst: Norsk treskjærerkunst var del av en levende tradisjon, men hva skjedde i de skjellsettende årene ved ... (mer)

8vo. Orig. bd. med vareomslag. Ny. 291 s. + 64 billedplansjer. (Før kr. 368,-). Baksidetekst: Norsk treskjærerkunst var del av en levende tradisjon, men hva skjedde i de skjellsettende årene ved midten av 1800-tallet? Rundt 1850 vokste det fram en stor interesse for den norske folkekunsten blant borgerskapet og embedsstanden i byene. Driftige kjøpmenn i Christiania og Trondhjem etablerte egne treskjærerverksteder, og fikk treskjærere fra bygdene. Nå skulle de skjære folkekunst for et bypublikum som stilte krav til foredling av den folkelige tradisjonen. Gjenstandene ble vist fram allerede på den første verdensutstillingen i London i 1851, og ble markedsført på alle de store verdensutstillingene i andre halvdel av 1800-tallet. Slik fikk treskjærerarbeidene både et nytt marked og en ny funksjon: de ble materielle manifestasjoner av en nasjonal kulturtradisjon, og viktige symboler for nasjonal identitet. Kunsthistorikeren Dag Sveen har sett nærmere på det historiske materialet fra denne perioden, bl.a. mottakelsen av den nye treskjærerkunsten i aviser og magasiner. En viktig rolle for dannelsen av den gode smak og forestillingene om en nasjonal ornamenttradisjon, spilte det nye Kunstindustrimuseet i hovedstaden. I følge Sveen utviklet treskjærerkunsten seg nå fra folkekunst til det man kan kalle nasjonalt kunsthåndverk. Oppdagelsen avfolkekunsten ble slik folkekunstens død.

Nr. 6796

Handlekurven er tom.