Michael, Ib
Vaniljepiken.  Oslo 1994.
Kr. 80,-
8vo. (Cappelens Bokklubb). Orig. bd. med vareomslag. 254 s. Baksidetekst: "Det er hundre år og en sommer siden ... Jeg er et lykkelig barn." Slik begynner Ib Michaels roman. Hovedpersonen, en liten gutt, bor i et stort hus sammen med sine foreldre og sin barnepike. På sykehuset ligger lillesøsteren Lulú i jernlunge etter å ha blitt lammet av polio. I et hus inne i byen bor mormor. Hun kan fortelle om grandonkel Viggo, som forlot Roskilde og familien allerede som fjortenåring. Nå er han kaptein og høvding på en sydhavsøy. Derfra kommer bilder og brev med dufter og drømmer. Han forteller om et liv og en verden ganske annerledes enn den danske småbyen, om tropevinder, palmer og vaniljepiker... Gutten har også sin vaniljepike og sine drømmer. Han foretar også sine reiser. Nederst i hagen, under kastanjetreet, ligger hans egen hemmelighet: et skjelett som han graver opp med sine egne hender. Fantasiene omkring den døde blir en innvielse og inngangsport til de voksnes verden, en hemmelighet som driver gutten videre. Han avdekker ikke bare skjelettet i hagen, men glimter også inn i de voksnes skjulte verden. Bak den skinnende, borgerlige fasaden er gutten vitne til farens erotiske skapader, morens fortvilelse og opprør. Han opplever mormorens telepatiske kontakt med broren Viggo, og blir med all sin barnlige livserfaring lillesøsterens nervetråd til livet. For henne forteller han historier og eventyr, og for henne avslører han sine dypeste hemmeligheter og fantasier. Gjennom en vev av erindring og drømmer vokser romanen fram som en fantastisk skildring av en barndom og en slekt så rik og vidunderlig at Ib Michael av kritikerne i Danmark er blitt utropt til Skandinavias magiske realist av gudenes nåde og vaniljepikens duftende gunst.
Nr. 4895